Mydlandpølser
Varme pølser (som pølse i brød eller lompe) har lange tradisjoner som hurtigmat i Norge, opprinnelig i salg fra pølsekiosker, på idrettsarenaer og nå også som en del av menyen på gatekjøkken, bensinstasjoner og storkiosker. Mens en del pølser før ble kokt (trukket), er grillpølser nå blitt mest vanlig.
I tillegg er pølser også brukt som festmat – ikke minst når barn er med i bildet. Det gjelder både 17. mai, bursdagsselskap og forskjellige offentlige arrangementer hvor mange barn deltar.
Pølser er også populær grill- og turmat. Som turmat kan pølser varmes på bål ute i naturen
Mydlandpølsen er opprinnelig en pølse laget på oppskrift fra tidlig 1900 tallet. Det har gjennom årenes løp blitt gjort endringer i resept, men i all hovedsak er pølsa den samme i snart 100år.
Mydland ble kontaktet av en kunde som ønsket Mydlandpølser til sitt bryllup på Senja. Vi spurte kunden om dette var noe de skulle servere til nattmat og da svarte han, Hovedrett det finnes ikke noe bedre, og slik ble det. Så vidt vi vet er de enda gift.
Ordet Sausage, eller pølse som vi sier på norsk, stammer fra det latinske ordet salsica som ble til saussiche i Frankrike, og på 1500-tallet i England ble til sawsyge, som igjen ble til dagens sausage. I Norge så likte våre forfedre også pølser, eller bjuga som de kalt det i de gamle sagaene.
Ordet bjuga forsvant nesten sporløst etter norrøn tid (usikker når), og at ordet kurv/korv ble det vanlige ordet for pølse. Det var altså mye mer bruk før i tida.
Et godt eksempel på brytning mellom dansk-norsk og folkemål finner vi i Norske Folkeeventyr (1843): «saa tog han et stykke pølse og satte paa en gaffel, gik hen og stak det bort i næsen paa hvidbjørnen. ’Kjætte vil du have kurv?’ skreg han».
Men ordet pølse/pylse har lang fartstid i norsk, også i mange bygdemål. I Norsk Ordbok ser du heimfestinger fra rundt 1700. Petter Dass brukte ordet, så man må regne med at det var kjent i vide kretser i Norge på hans tid, særlig i byene.(Bård Eskeland, Språkrådet)
Men pølser skal kunne spores tilbake til Sumerians, i dag kjent som Irak. Her ble det lagt pølser for over 5000 år siden.
Romerne elsket pølser og så på dem som festmat. De eldste oppskriftene brukte svinekjøtt, finhakkede hvite pinjekjerner, kumminfrø, laurbærblad og sort pepper.
I år 320 e.Kr. falt pølser i unåde hos romerne da de ble knyttet til hedenske festivaler. På grunn av dette, la den romersk keiser Constantinus og den katolske kirke ned forbud mot å spise pølser. Dette førte til at pølsespisere og produksjonen gikk under jorden til forbudet ble løftet etter 150 år.
Det antas at pølser kom til Storbritannia med romerne en gang før 600 e.Kr. Siden da har forskjellige engelske fylker laget sine helt egne pølser og man har fått verdenskjente pølsetyper som Lincolnshire, Cumberland, Dublin Coddle, Glamorgan, Cumberland Traditional, Suffolk og Yorkshire Sausage.
I middelalderen kom pølseproduksjon til Nord-Europa og forskjellige varianter begynte å utvikle seg etter som slaktere brukte ingredienser som var tilgjengelige lokalt. Enkelte steder ble slakterne kjent som kunstnere og deres pølser spredte seg over hele Europa.
Under Kong Charles den første, ble pølser første gang delt opp i mindre stykker slik vi kjenner dem i dag. I følge historien likte ikke kongen den lange slangen på bordet og krevde at hans slaktere produserte mindre pølser som var mer tiltalende. ( polsemaker.com)
Hvert år spiser den gjennomsnittlige nordmann 100 pølser.
85% av norske husholdninger kjøper pølser i snitt 12 ganger per år.
Hver dag serveres det 3,5 millioner måltider som inneholder pølser i England.
2,26 milliarder måltider som inneholder pølse blir spist i Europa hvert år.
De fleste i Norge spiser pølser til middag, 64%, mens 30% spiser dem til lunsj. De resterende 6% spises til frokost
Pølsesalget i Norge er mer enn det dobbelte av hamburgersalget.
Wienerpølsen er Norges nest mest populære pølse etter grillpølsen. Wienerpølse ble oppfunnet i Frankfurt i Tyskland i 1484. I dag er det verdens mest kjente pølse
Det er mer enn 500 ulike oppskrifter for pølser i Storbritannia. Hvis man tar hensyn til alle de forskjellige variasjonene fra slaktere over hele landet, kan du spise en unik type britisk pølse hver dag i ti år.
Slakteren Martin Trendall i York, har utviklet verdens hotteste pølse, kalt The Pork Inferno. Pølsen inneholder indiske Bhut Jolokia Chillies, paprika og chillipulver. Kunder anbefales å spise kun en per måltid.
En tradisjonell Cumberland-pølse skal aldri deles inn i mindre deler
Den engelske slakteren Gary McClure fra Broughton-in-Furness, er oppført i Guinness World Record for å ha laget verdens største pølse. Rekordpølsen målte 3,3 meter i diameter, noe som knuste den forrige rekorden på 1,5 meter. Pølsen veide 135 kilo og det tok seks og en halv time å lage den.
Profesjonelle pølsemaskiner kan fylle pølser med en hastighet på 3 km i timen.
Kilde: polsermaker.com
Ferske pølser: Ferske pølser består av rått, kvernet kjøtt som er stappet i tarm og som stekes etter behov. Kjøttet i disse pølsene er ubehandlet og dermed er holdbarheten ganske kort, ikke lengre enn 4-5 dager i kjøleskap. Mydland selger pr i dag ingen råe pølser.
Kokte pølser: Her er kjøttet svært finmalt, og pølsa blir kokt for å øke holdbarheten og for å oppnå en kompakt, håndterlig konsistens. Pølsene varmes opp på nytt enten ved koking, steking, grilling eller i ovnen. Når disse pølsene blir produsert i store mengder, blir de kokt ved hjelp av damp i store kokeskap. Eksempler på disse pølsene er medisterpølser og sosisser.
Kokte og Røkte pølser: Mydlandpølser er eksempler på pølser som er både kokt og røkt. Røkingen gir først og fremst en fin brun farge, den gjør skinnet tørt og setter god smak. Under produksjon benyttes røykeskap og Mydland benytter Bøkeflis for å få den perfekte røykesmak.
Spekepølser: Dette er pølser med lang holdbarhet. Dette gjøres ved å tilsette salt og nitrater til kjøttet, som forhindrer utvikling av bakterier under tørkeprosessen. Spekepølsene blir tørket egnet sted slik at kjøttet gjæres og tørkes inn fram til pølsa er hard og tørr tvers igjennom. Rein spekesnack og Frans Josef spekepølse er eksempler på Mydland sine spekepølser.